Opera for the Whole Machinery

Det har vært helg for første gang på lenge, noe som har gjort ubeskrivelig godt. Det har veldig vært en travel uke både på skolen og i lokallaget, og det betyr at livet er langt mer enn en sakte film hvor alt er i sort og hvitt.

I Fredrikstad SU har uka vært kjempebra! Travel, men bra. På mandag åpna vi uka sterkt med åpent møte med to palestinere fra organisasjonen Stop the Wall. Oppmøtet var ålreit, og foredraget om Palestina var lærerikt og interessant. Noe liknende burde vært pensum på skolen. Jeg fikk PowerPoint-presentasjonen til palestinerne, og den er ikke bare veldig bra, men vil sannsynligvis bli nyttig når jeg skal tale Palestinas sak i samfunnsfaget om noen uker.

Dagen derpå fulgte klistremerke- og plakatopphenging som en forløper til onsdagen, 9. april, hvor hele SU markerte sin solidaritet med Palestina. Vi hadde aksjon med parole og løpesedler i Gågata. Jeg syns vi holdt ut lenge i regnet. Bra jobba alle sammen! Det må også nevnes hvor utrolig godt det var med en kopp te på Speilet etterpå. Jeg liker Speilet, så det irriterer meg minimalt at jeg gang på gang bruker en stor del av månedslønna mi der.

Det morsomste som skjedde hele onsdagen var en eldre dame med Burberry-paraply og matchende klær, meget kultivert virket det som, som takket nei til løpesedler, gikk selvsikkert forbi parola vår hvor det stod “Fritt Palestina - Boikott Israels ulovlige okkupasjon!” (eller noe liknende), og sa: “Jeg følger med, altså. Jeg er med på den der”. Det var ikke akkurat det jeg trodde hun skulle si, og jeg må konkludere med at det tydeligvis ligger noe i det å ikke skue hunden på hårene.

Kultur for de få, det er hva “folkelige” Siv Jensen skrev på E24 i forbindelse med åpningen av operaen i Bjørvika i går. Hun mener vi burde brukt pengene operaen har kostet og vil koste på noe annet, for eksempel sykehjemsplasser. Det er klart vi kunne, men jeg syns Siv og FrP nok en gang glemmer hvor viktig kultur er. At opera er kultur for de få, det stemmer nok delvis, men hun har helt klart gått glipp av et viktig poeng med den nye operaen: Den skal handle om mange uttrykk ved siden av opera. Det er en av grunnene til at den ble bygget. Når hun mener at de som er interesserte i å besøke operaen burde betale full pris på billettene selv, opp til 2235 kroner, ja da gjør hun dette til kultur for de få. Hvis ikke staten hadde subsidiert billettene med 3/4, hadde ikke vanlige folk hatt råd til å gå i operaen.

Et eksempel på at operaen skal handle om mange uttrykk ved siden av opera, er at Seigmen skal holde konsert der i juni. To konserter, faktisk! Er det ikke fantastisk? Uansett, tilbake til poenget: Jeg kjenner mange Seigmen-fans, og jeg har ikke inntrykk av at mange av dem er store operaelskere. Allikevel samles vi alle i Bjørvika 21. og 22. juni. Det forteller at operaen er et bygg for langt flere enn operainteresserte. Men hva om billettene ikke hadde vært subsidiert? Jeg hadde sikkert betalt 4470 kroner for Seigmen-konsertene, langt mer enn det også, men jeg er ikke sikker på om alle ville gjort det samme. Da hjelper det ikke å satse på bredde, for det hadde kostet for mye, og Bjørvika hadde plutselig vært kultur for de få.

Det vikitgste her er selvfølgelig Seigmens andre konsert i operaen den 22. juni. Denne konserten gjør at Ida kan være med å se Seigmen, og ingenting gjør meg mer glad. Bandet betyr mye for oss begge, og jeg mener en Seigmen-konsert er ufullstendig uten Ida. Denne gangen får vi også tak i ståbilletter. Ettersom 22. juni er bursdagen hennes, skal Ida få sin billett i bursdagsgave av meg. Hun har protestert, men jeg har på en måte vetorett i denne sammenhengen og bestemmer at hun ikke har et ord med i laget.