Myself, the Saturday Street Interview

Hei, hvordan har du det akkurat nå?

Bra! Endelig finnes det tid til og ikke gjøre noe annet enn å blogge og høre på musikk. Vi lever i travle tider, indeed! Uka har vært full av tentamener, men nå er jeg heldigvis ferdig. Det blir forhåpentligvis rolig frem mot eksamen. Om jeg kommer opp i noe, selvfølgelig. Men la oss håpe jeg ikke gjør det.

Ja, hvordan gikk tentamenene?

Vel, mattematikken kunne ikke gått verre. Jeg mener jeg aldri har levert en dårligere besvarelse. Det blir spennende å se hvordan det gikk. Forhåpentligvis teller ikke prøva mer enn 30 % av karakteren, og da slipper jeg eventuelt å gå ned en karakter. Ettersom jeg utdannes under kunnskapsløftet er det mulig at denne siste prøva teller mer enn noen av oss skulle ønske. Norsk og engelsk gikk bedre. Spansk gikk også greit. Jeg sitter ikke igjen med noen god følelse, men det gjør jeg aldri.

Hva mener du med “ettersom jeg utdannes under kunnskapsløftet”? Er det noe spesielt ved det?

Ja. I kunnskapsløftet skal sluttkompetansen telle. Enkelte lærere har tolket det dit at en siste prøve om hele pensum skal telle 100 % av karakteren. Kunnskapsløftet betyr også at innsats og engasjement er null verdt, har jeg hørt. Prøveresultatene er det eneste det skal legges vekt på. Jeg syns dette er dårlige løsninger som spesielt svekker kvaliteten på muntlige fag. Dessuten blir et helt skoleår “bortkastet” hvis én prøve på slutten skal avgjøre alt. Og hva om jeg har en dårlig dag da den prøva avlegges? Plutselig har jeg gjort det farlig dårlig i et fag jeg vanligvis er sterk i, og det kan få alvorlige følger. Jeg blir frustrert av å tenke på det.

La oss unngå frustrasjonsutbrudd og heller snakke om hva du har gjort i dag på denne grå dagen.

Jeg har vært i byen på stand for Rød-grønn 1. mai som er en gruppe bestående av partiene til venstre for Arbeiderpartiet, deres ungdomspartier og organisasjonene Nei til EU, SOS Rasisme og Natur og Ungdom. Vi delte ut flyers, hang opp plakater og hadde en prat med lokalavisa. Etterpå var vi på Speilet og drakk te. Det var veldig hyggelig. Men det mest givende i dag var samtalen jeg hadde med en engasjert innvandrer fra Afrika. Jeg husker dessverre ikke hvilket land hun kom fra. Vi snakket om innvandring og integrering og inkludering. Vi var enige om at Norge må integrere og inkludere innvandrere på en bedre måte, og folk generelt, både nordmenn og innvandrere, må være mer åpne og respektere andre kulturer. Hun fortalte meg om hvordan det var å komme til Norge og hva hun tenkte rundt hennes barns oppvekst her. Jeg skulle ønske jeg traff på flere som henne.

Hva er opplegget på 1. mai?

På 1. mai skal det være frokost klokken 10.30 på St. Croix-huset i Fredrikstad. Alle er velkomne! Der skal det synges og holdes appeller. Jeg skal forresten holde appell på vegne av SU. Den skal handle om solidaritet med Palestina, miljø og kvinnelønna. Jeg har aldri holdt appell før, så jeg er litt nervøs, men jeg regner med at det skal gå bra. Etter frokosten går 1. mai-toget fra Tollbodplassen. Blir været bra, blir dagen perfekt!

Det høres bra ut. Her kommer siste spørsmål: Hva skal du på denne lørdagskvelden?

Jeg skal høre på mitt siste bidrag til CD-samlinga: Smokey Rolls Down Thunder Canyon av Devendra Banhart. Mannen er genial. Jeg har tidligere bare hørt han fra en sang kalt Spralling på Antony and the Johnsons andre CD, I Am a Bird Now. Igjen, mannen er genial. Jeg har store forventninger til mitt siste musikkjøp. Jeg fant et kult bilde av Devendra på nettet. Det måtte jeg ta med. Stilig, eller hva? Plasser det gjerne midt i intervjuet. Ellers så har jeg ingen planer. Enkelte vil finne det tragisk, men jeg syns det er deilig å bare slappe av en helg i blant. Det har foregått nok i det siste.